I en uforutsigbar og urolig verden er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang. Skal vi lykkes, er økt samarbeid helt essensielt. Redaktørstyrte medier står i dag i frontlinjen i kampen mot desinformasjon, propaganda og påvirkningsoperasjoner. Vårt felles samfunnsoppdrag er tydelig: Vi skal sikre sannheten og bygge motstandskraft i befolkningen. Er vi rigget for det uforutsette? Er beredskapen vår god nok om det dramatiske skulle skje? Dette er spørsmål som vil få enda større oppmerksomhet fra oss i tiden fremover. Her har vi mye å lære av hverandre, og ikke minst av våre nordiske kollegaer. Samtidig må vi tørre å ta de store kampene mot de globale tek-plattformene. MBL vurderer nå et historisk søksmål mot Meta for å verne om våre verdier og vårt innhold. De tre stikkordene som definerer denne innsatsen er samhold, opphavsrett og rettferdighet.

Vi går nå inn i det fjerde året siden fullskala invasjonen av Ukraina. Ukrainske journalister fortsetter å rapportere fra fronten, ofte med livet som innsats, i en krig der fri presse i økende grad har blitt en målskive. Gjennom Nansen-programmet, har MBL, Wan-Ifra og AIRPPU fått bevilget 70 millioner kroner over tre år til uavhengig journalistikk i Ukraina. Våre samarbeidspartnere og medlemsbedrifter bidrar med både kunnskap og midler. Håpet er at bransjen vil stå samlet om å støtte våre ukrainske kollegaer også i tiden fremover.

Det mediepolitiske arbeidet i 2025 har strukket seg fra de store økonomiske rammene i statsbudsjettet til prinsipielle kamper om kildevern, distribusjon og regulering av kunstig intelligens. Gjennomgående har budskapet vært tydelig; en aktiv mediepolitikk er ikke bare næringspolitikk, det er beredskaps- og demokratipolitikk.

Selv om forståelsen for medienes samfunnsrolle øker, holdt ikke de økonomiske tiltakene i regjeringens forslag til statsbudsjett tritt med den raske utviklingen i bransjen. Under høringen i Stortingets familie- og kulturkomité i november etterlyste MBL en betydelig styrking av mediepolitikken. For å møte den krevende økonomiske situasjonen spilte MBL inn tre sentrale krav til politikerne:

• En mediepolitisk «beredskapskasse» med målrettede tiltak for å sikre bransjens bærekraft.
• En økning av innovasjons- og utviklingstilskuddet med 20 millioner kroner, hvorav halvparten øremerkes satsing på unge målgrupper.
• Gjeninnføring av et plattformnøytralt momsfritak for å sikre likebehandling av digitale nyhetsmedier.

Mediepolitikk som samfunnsberedskap

Gjennom hele 2025 har det blitt arbeidet målrettet med å synliggjøre at frie, redaktørstyrte medier fungerer som befolkningens beste vern mot falske nyheter og påvirkningsoperasjoner. I høringsinnspillet til Totalberedskapsmeldingen i februar ble det lagt stor vekt på at en forutsigbar medieøkonomi er en forutsetning for samfunnets totale motstandskraft.

Dette ble ytterligere aktualisert da en ekspertgruppe i februar la frem sin rapport om kunstig intelligens (KI) og valg. Rapporten understreket behovet for å fremme kritisk medie- og KI-forståelse i befolkningen. MBL støttet her ekspertgruppens anbefaling om å føre en aktiv mediepolitikk for å opprettholde sterke, uavhengige redaksjoner som kan kvalitetssikre informasjonen rundt våre demokratiske prosesser.

På Arendalsuka 2025 arrangerte MBL den mediepolitiske debatten «Kode rød for redaktørstyrte medier?» sammen med de andre bransjeorganisasjonene på Mediescenen i lokalene til Agderposten. Her diskuterte bransjetopper og sentrale politikere hvordan globale tek-giganter og kunstig intelligens utfordrer medienes forretningsmodeller og de unges medievaner. Sammen med de andre presseorganisasjonene gjennomførte vi en tung presseetisk markering hvor vi overleverte en felles uttalelse til utenriksminister Espen Barth Eide med krav om sterkere beskyttelse av journalister og uavhengig krigsrapportering i Gaza.

Sikring av infrastrukturen for papiraviser ble en sentral sak utover høsten. MBL advarte kraftig mot foreslåtte endringer i distribusjonsanbudet, og Transport- og kommunikasjonskomiteen ble utfordret på viktigheten av å sikre ordningen. I november stilte Stortinget krav til samferdselsministeren om å bekrefte finansieringen som sikrer fortsatt lørdagsdistribusjon i 2026.

Avisuka har vært arrangert årlig siden 1997. I 2025 ble tilbudet for første gang utvidet til to uker. 210 aviser, fra lokalaviser til riksdekkende medier, stilte opp og ga elever i hele landet gratis tilgang til sin journalistikk. MBLs ung-satsning, Mediekompasset, tilbyr i samarbeid med TV 2 skole tilpasset undervisningsopplegg i tråd med læreplanene fra 1. til 13. trinn kostnadsfritt for skolene. Målet er å gi elevene innsikt i hvilken rolle de redaktørstyrte mediene har i samfunnet og bidra til å utvikle engasjerte, opplyste og kritiske mediebrukere. Undervisningsopplegget er digitalt og inneholder videoer, tekster og varierte oppgaver som enkelt kan tas i bruk i klasserommet. På sikt er målet å utvide tilbudet til en hel måned.

Tariffoppgjøret 2025 var et mellomoppgjør. MBL gjennomførte egne forhandlinger med Norsk Journalistlag (NJ), mens de øvrige tariffområdene ble omfattet av det sentrale mellomoppgjøret mellom NHO og LO/YS.

Høsten 2025 ble HR-forum etablert, som har fungert som en viktig møteplass for erfaringsutveksling mellom ledere og HR-ansatte i MBLs medlemsbedrifter. Tiltaket har blitt godt mottatt og det planlegges for flere samlinger fremover. MBLs juridiske avdeling har også gjennomført en rekke kurs og webinarer, både åpne fellesarrangementer og skreddersydde opplegg for enkeltbedrifter og konsern.

Det har vært stor pågang fra medlemsbedriftene gjennom hele året. Juridisk avdeling har bistått rundt 90 medlemsbedrifter i totalt 350 enkeltsaker. Henvendelsene har strukket seg fra løpende personalsaker til mer omfattende prosesser som omorganiseringer, omstruktureringer og nedbemanninger.

Gjennom omfattende målinger og innsiktsarbeid har MBL dokumentert hvordan nordmenns medievaner endrer seg. Tallene fra 2025 viser en bransje i fortsatt digital utvikling, preget av høy betalingsvilje, men også av nye utfordringer knyttet til dyrtid og endrede brukermønstre blant de unge.

Rapporten «Betaling for nyheter 2025» ga dypere innsikt i abonnementsmassen og brukernes preferanser. Undersøkelsen avdekket tre tydelige utviklingstrekk for mediehusene fremover. Sterke direkterelasjoner - de redaktørstyrte mediene har lykkes godt med å beholde en tett relasjon til publikum. Flertallet av brukerne foretrekker fortsatt å oppsøke nyhetene direkte via nettavisenes egne forsider og apper. Plattform- og formatendringer - det er en markant generasjonsforskjell i forventningene. Unge brukere ønsker i større grad at avisenes innhold skal være synlig og deles i sosiale medier, samtidig som interessen for nyheter i video- og podkastformat øker raskt i alle aldersgrupper. Økonomisk press - for første gang ser vi tydeligere tegn til at privatøkonomi påvirker tilgangen til journalistikk. En økende andel av forbrukerne opplever nå at nyhetsabonnementer er i ferd med å bli for dyre, noe som stiller strengere krav til medienes opplevde verdi i tiden som kommer.

Gjennom året ble det gjennomført en rekke konferanser, frokostmøter, seminarer og prisutdeling. Alle våre arrangementer strømmes og kan gjenoppleves og deles med kollegaer.